Thanksgivinghelg

Min forste thanskgiving er over. Jeg har hatt en bitteliten fierie fra skolen , har og spiste kalkun og pumpkin pie kontinuerlig siden torsdag. I dag inkludert. Foles ganske greit. Min vertsmor satt det visst i hodet pa seg selv at hun ville ha den storste kalkunen i byens omkrets (25 pounds). Sa na er vi domt til a spise rester frem til jul. Men det er jo egentlig bare hyggelig.
Neste dag ble jeg dratt med pa fisketur. Jeg satt fem timer i den fordomte baten og sa pa at alle andre fikk fisk. Alle, untatt meg saklart. Bra opplevelse. Pa vei hjem bestemte bilen til "onkelen" min seg for a stoppe i et lyskryss. Greit, det er meningen at man skal stoppe, bare at bilen ville ikke starte igjen. Sa vi satt der, midt i rushtida i over en time for noen kom og plukka oss opp. Koselig.
Ellers var det forste dag i nytt trimester i dag. Jeg har fremdeles kjemi og matte. Jeg kjente hjertet mitt hoppe over bade to og tre slag i matten i dag. Vi fikk tilbake vare finals (tentamen) og jeg sa til min store overraskelse at jeg hadde fatt 100 %. Jeg har ikke den fjerneste anelse om hvordan jeg klarte a prestere dette. Likevel en stor lettelse, da jeg begynte med calculus i host, var jeg faretruende narme stryk. Har i hvert fall hevet meg over det nivaet.
Forensic science er et nytt fag jeg har. Hva vi gjor i denne klassen? Larer kule CSI ting. Om fingeravtrykk, blodspor, pistoler osv. Ting man trenger for a lose en sann politisak ala CSI. Det skal visst vare en ganske chill klasse. Sa det blir festlig.
Og sa kom jeg til min siste klasse. Siden jeg spiller basketball, tenkte jeg som sa at jeg kunne hive meg pa basketballklassen ogsa. Ekstra trening. Akkurat det jeg trenger innenfor dette omradet. Sa, iallfall. Jeg stressa meg ned til the gym. Og klarte a snike meg inn akkurat tidsnok til a ikke vare sen. Jeg tror jeg var den siste i hele klassen. Jeg dumper halveis andpusten ned pa en benk og ser meg rundt omkring. Oynene mine suger til seg omgivelsene. Forst en gang, og sa en gang til. De er ikke akkurat slik jeg hadde ventet, og et overrasket uttrykk sprer seg i ansiktet mitt. Det er omtrent tredve personer i klassen var. Kanskje til og med mer. Og jeg er den eneste jenta. Jeg skotter forsiktig bort pa Ian, Travis og Kyle som sitter rett pa siden av meg. "Ehm..." Ian smiler. "Im the only girl...." Han kaster et fort blikk rundt seg og smiler. "Yeah, that's actually right." Jeg svelger en stor klump i halsen, og tenker tilbake pa mine tidligere basketballrefferanser. Ser nok en gang pa guttene som sitter rett ved siden av meg. De er alle godt over 6 feet, og oser av basketerfaring. Nar jeg spor Travis nar han begynte a spille basketball, klarer han ikke engang a huske nar han begynte. Score. Sa sitter lille meg i midten og prover a ose av en ikke-tilstedevarende selvtilitt. For to uker siden var jeg sa vidt i stand til a plukke opp en basketball. Jeg ser ned og mumler for meg selv. "This might be interesting..." Sa kommer lareren, og timen begynner.


Ellers kan jeg informere omverdenen om at jeg har blitt bitt av Twilightbasillen som vimser rundt her. Jeg er overbevist om at jeg skal gifte meg med Edward, og boka leste jeg pa to dager. Anbelfaler alle a lese boka (av Stephenie Meyer) for de ser filmen. (Har filmen kommet i Norge?)