Basketball and the pacific

Da jeg forlot Norge, var det narmeste jeg kom basketballerfaring gymtimer. Gymtimer der jeg holdt meg halveis i bakgrunnen og gjorde akkurat nok til at lareren trodde jeg gjorde mitt beste. Jeg var ikke elendig, men heller ikke god. Na fikk jeg en uke til a endre pa det hele. Endre et liv med dalrige basketballvaner og bevise at jeg fotjente a vare pa et lag. Sa jeg lop, svetta, konsentrerte meg og gjorde (i hvert fall provde a gjore) alt trenerne bad meg om a gjore. Dette gjorde jeg med jenter som har spilt basketball i ti ar. Jeg hadde ikke sa mye a stille opp med, med andre ord. Ingen erfaring, jeg kunne ikke reglene, kunne ikke navn pa de forskjellige teknikkene, kunne ingen grunnprinsipper (a ja, sa man skal ikke se pa ballen nar man prover a drible?) og hadde absolutt ingen ballfolelse. Gratulerer med den. Likevel, nar det er meg man snakker om, og alternativet er a sitte pa rassen de neste manedene, far man fort skjerpa sansene og gjor sitt beste. Og det var akkurat det jeg gjorde. Jeg gikk bokstavelig talt gjennom bade blod og svette (ja, mangler tarer, men de kommer nok...) Den forste dagen kom coach H bort til meg og sa (ikke som et sporsmal, mer konkluderende) "Du har aldri spilt basketball for." "Ehm, no...""Are you gonna do track?" "Well, yeah.' "You're a good hustler, you'll do great" Ooook, vent litt her/ Fortalte treneren min meg just at jeg suger i basketball, men burde glede meg til friidrett? Det er jo... det hjalp jo faktisk virkelig ikke.
greit, jeg kom meg gjennom tryouts. Pa fredag var det tid for a finne ut hvilket lag jeg hadde kommet inn pa, hvis jeg hadde kommet inn pa et lag i det hel;e tatt.
JV2. Wow, jeg gjorde det faktisk. Jeg spiller faktisk basketball pa et lag. Kanskje jeg spiller med freshmen, men jeg spiller i hvert fall. Og trenerne sa faktisk at jeg hadde forbedret meg pa en uke. Og de la til (uten a gi meg alt for store forhapninger) at hvis jeg forsatte a forbedre meg, kunne det vare jeg kunne komme meg opp pa Jv. Jv, sammen med Dakota som virker alt for god til a ikke vare pa varsity. Og med Jamie og Ariel og folk jeg faktisk har lyst til a tilbringe tid med. Ikke at jeg noengang forventa a komme pa jv, jeg aner jo fremdeles ikke hva jeg gjor der ute pa banen. Likevel, baksetball er goy. Hvem skulle trodd det?
Denne helga dro vi til the beach. Vi overnattet i en liten hytte. We went camping, rett og slett. Bare at det var heaters i "hytta" og vi tilbrakte kvelden med a se pa film pa den barbare dvd-spilleren, og neste morgen gikk vi og shoppa. Pa lordagen gikk vi en tur pa stranda. Det endte opp med et bad, fullt pakledd. Etter litt vassing, ble kanten pa buksene vare blaute. Det ene forte til det andre, og snart bestemte jeg meg for at nar jeg er vat opp til livet, kunne jeg likegodt svomme et par tak. Bare for a ha gjort det. Sa jeg tok et par svommetak, frivillig. Sam derimot... Hennes bad var ikke like frivillig. Hun var pa vei inn til land, da en overraskende bolge fjernet beina under henne og vips, der la hun og kavet et par sekunder for hun fikk reist seg opp. Det ingen av oss hadde tenkt pa, var at vi matte ga tilbake til hytta. Det tok oss gode 20 minutter, og jeg kunne hverken fole fotter eller bein innen vi kom frem. Bra ting med varmevifte. Sa broyt vi nok en gang med mine campingprinsipper og kjorte inn til Newport for a kjope sjokolade og kakao. Jeg falt nok en gang for de amerikanske prisene. Vi dro til et fabric outlet i Lincoln City. Volcom skjorter for 70 kroner og diverse.
Forrige uke fikk jeg endelig tatt the permit. Jeg kan na kjore lovlig rundt her. Det er som a ha traffikalt grunnkurs i norge, bare at det kostet meg 5 $ (ikke 2000 kroner) og det var en test. Na kan jeg ta lappen om seks maneder, hvis jeg bare far kjort nok.
Jeg er halveis gjennom mine finals. I dag hadde jeg final i kjemi, weight training og engelsk. I morgen venter historie og matte. Jeg har hatt sa mye lekser de siste dagene at jeg foler nesten jeg er tilbake i norge igjen. Sa har jeg resten av uka fri pga thanksgiving. Kalkuner og gresskarpaiaer er overalt jeg snur meg, og jeg vet ikke hva anent jeg forventer for denne hoytiden enn mat. Og the sock sale dagen etterpa.
Og snart begynner et nytt trimester. Fremdeles med matte og kjemi, men na ogsa med sosiologi, forensic science og basketball. (Ja, du leste riktig, basketball) Basketball var den eneste p.e. klassen som passet inn i timeplanen min, ergo: Hvorfor ikke? Blir interesant.