Det har ordna seg. Min nøkkelbekymring har endelig godt opp i røyk og forduftet. Jeg slipper skolebuss. Erin kjører meg.
Hvem er Erin? Vel, det kan ta tid å forklare fullt og helt hvem Erin er, men du skal få et kort sammendrag. Erin er Sams beste venn. Erin er den heldige eier av en mini van. Erin har røykt hasj siden hun var 13 år. Erins foreldre er noe ustabile. Det går i alt fra fattigdom til konemishandling og jeg vet ikke hva. Men hun klarer seg.. Og Erin går i kirka. (random information) ”Erin basicly lives here.” var noe av det første jeg hørte om henne. Og det gjør hun også. Hun kan være hjemme her når jeg kommer hjem fra trening. Sånn som i hjemme alene. Evt. bare med Sandy. Erin er Senior, og jeg er glad i Erin. Og nå kjører hun meg hjem, så jeg liker henne enda bedre.
Du lurer kanskje på hvorfor push ups har fått sin rolle og spille i tittelen på dette innlegget? Jo, nå skal du høre. Jeg har (som du kanskje har fått med deg) vektrening som et fag på skolen dette trimesteret. På torsdag fant de ut at vi skulle ha push ups-test. Hvor mange push ups klarer du å ta på et minutt? Haka måtte være borti en knyttneve som var plassert på gulvet for at det skulle telle. Jeg gjorde 50. Siden jeg aldri har gjort en lignende push ups-test før, visste jeg ikke om det var bra eller dårlig for meg, men det var 3. best i klassen (gutter&jenter), så det må vel være rimelig bra.
I går var jeg på fotballkamp. Laget vårt suger i år, så jeg har blitt fortalt at vi skal være heldige hvis vi vinner en eneste kamp. (i motsetning til i fjor, da...) Men kampene er likevel en opplevelse. Jeg treffet alltid nye folk, og begynner å prate med folk jeg ikke har snakket med før. I går var det Ian og Basil. Basil er en liten freak fra historieklassen min, som ksulle vært senior, men ble holdt tilbake et år, og også tar historie (som er en sophomore klasse) fordi han strøyk. Veldig grei, men til tider irriterende og klengete. Ian er høy. Det er vel det første man legger merke til. Ikke sånn stygg, tynn høy, der man lurer på om man kan blåse ham overende hvis man prøver hardt nok. Nei nei. Høy og sterk og muskuløs. Han holder på med wrestling. Og dette ble et av hovedtemaene. Alle wrestlingguttene på skolen mener nemmelig at jeg burde begynne å wrestle. Alle jentene sier: Øhm, nei Anna! Untatt et fåtall som oppmuntrer og sier Ja, kjempekult. Det er ei anna jente på skolen som wrestler, og alle de andre jentene er enige i at hun gjør det ene og alene for oppmerksomhetens skyld. Vel, jeg skal holde dere oppdatert på denne problemstillingen.
Laget vårt tapte. Erin banna, og Jerry smilte som alltid. Bak oss gikk en av freshmenvennene mine fra volleyballaget og sa ”Tispe” med den mest amerikanske aksenten du kan tenke deg. De ville lære hva bitch betyr, og før jeg fikk tenkt meg om, hadde jeg lært dem det. Nå som tiden har gått, angrer jeg litt. Ettersom dette har blitt et allment brukt ord her i YC.
Freshmen er søte. Nesten hele teamet mitt er freshmen, og de er høylydte og typiske fjortiser. En del oppfører seg eldre, men noen ganger får jeg lyst til å forlate området når de setter i gang for fullt. Som regel reiser varsity og JW sammen med JW2, men under dagens turnering var vi bare JW2. Fra klokka seks i morges og til nesten syv på kvelden tilbrakte jeg dagen enten på en buss, eller i volleyballhallen.
Vi tapte også, og etter kampene våre ventet masse spørsmål om norsk. Alyssa var helt i ekstase da hun fikk lært seg en setning og noen ord. Opprømt gikk hun til Kelsys mor og sa: ”I can speak Norway... er, I mean Norwegian. Listen to this: behåå, kløøft, ven(n) (<- Ikk
e uttalt n på slutten), tisper. And: Vi skal spise middag på en ostefabrikk”. Jeg gav henne med andre ord et rikt, norsk vokabular som hun kan bruke i alle sammenhenger. Du stiller kanskje spørsmålstegn med dette med ostefabrikken, og hvorfor i all verden jeg ville lære en 15-åring å informere omverdenen om at hun skal spise middag der. Vel, det var ikke helt tilfeldig. Egentlig, så var det ikke tilfeldig i det hele tatt. Turneringen tok plass i Tillamokk. Og i Tillamokk befinner en diger ostefabrikk sted. Oregons store stolthet når det kommer til ost og is. (hanna og jannike: Dere skal tas med hit) Så selvfølgelig tok vi en ulovlig omvei på tilbakeveien innom fabrikken. Grunnen til at den var ulovlig er at bussreglene for turer har endret, og blablabla. (jeg har i det siste fått et bredt innblikk i livet som bussjåfør og alt det måtte inkludere siden min kjære vertsmor kjører skolebuss og er meget stolt av det). I morgen skal jeg i kirka. Så i bursdagen til Sophie og så til McMinville med Therese og Ian. Therese er norsk. Jeg møtte henne for første gang sist helg på ef møtet. Jeg hadde egentlig ikke tenkt så mye på at hun bodde rett ved siden av meg, før noen overrasket meg på kampen i går. ”Anna, you’re in big trouble!” hører jeg min volleyballtreners stemme bak meg. ”Erin!” (positivt overrasket, men en tanke usikkert) Hadde vi en kamp i dag som jeg klarte å glemme? Neida. Hun skulle bare ha oppmerksomhet. Tanta hennes kjenner Thereses familie, og det ene førte til det andre som igjen førte til en rekke morsomme tilfeldigheter og vips, der sto Erin (coach) med Therese (norsk) . Når man først setter i gang kjeften på to utvekslingsstudenter fra samme land som ikke har snakket sitt eget språk på en stund, skjønner man jo at det ikke er lett å stoppe dem. ”Ey, we’re in america. Speak english!” Som om de hadde snakket norsk om de befant seg på norsk jord aldri så lenge. Nå skal jeg stoppe å skrive før Liv Jorunn dreper meg for å skrive alt for langt og hun må tråkle seg igjennom det kjedelige livet mitt i en alt for lang evighet fordi jeg tvinger henne.
Hvem er Erin? Vel, det kan ta tid å forklare fullt og helt hvem Erin er, men du skal få et kort sammendrag. Erin er Sams beste venn. Erin er den heldige eier av en mini van. Erin har røykt hasj siden hun var 13 år. Erins foreldre er noe ustabile. Det går i alt fra fattigdom til konemishandling og jeg vet ikke hva. Men hun klarer seg.. Og Erin går i kirka. (random information) ”Erin basicly lives here.” var noe av det første jeg hørte om henne. Og det gjør hun også. Hun kan være hjemme her når jeg kommer hjem fra trening. Sånn som i hjemme alene. Evt. bare med Sandy. Erin er Senior, og jeg er glad i Erin. Og nå kjører hun meg hjem, så jeg liker henne enda bedre.
Du lurer kanskje på hvorfor push ups har fått sin rolle og spille i tittelen på dette innlegget? Jo, nå skal du høre. Jeg har (som du kanskje har fått med deg) vektrening som et fag på skolen dette trimesteret. På torsdag fant de ut at vi skulle ha push ups-test. Hvor mange push ups klarer du å ta på et minutt? Haka måtte være borti en knyttneve som var plassert på gulvet for at det skulle telle. Jeg gjorde 50. Siden jeg aldri har gjort en lignende push ups-test før, visste jeg ikke om det var bra eller dårlig for meg, men det var 3. best i klassen (gutter&jenter), så det må vel være rimelig bra.
I går var jeg på fotballkamp. Laget vårt suger i år, så jeg har blitt fortalt at vi skal være heldige hvis vi vinner en eneste kamp. (i motsetning til i fjor, da...) Men kampene er likevel en opplevelse. Jeg treffet alltid nye folk, og begynner å prate med folk jeg ikke har snakket med før. I går var det Ian og Basil. Basil er en liten freak fra historieklassen min, som ksulle vært senior, men ble holdt tilbake et år, og også tar historie (som er en sophomore klasse) fordi han strøyk. Veldig grei, men til tider irriterende og klengete. Ian er høy. Det er vel det første man legger merke til. Ikke sånn stygg, tynn høy, der man lurer på om man kan blåse ham overende hvis man prøver hardt nok. Nei nei. Høy og sterk og muskuløs. Han holder på med wrestling. Og dette ble et av hovedtemaene. Alle wrestlingguttene på skolen mener nemmelig at jeg burde begynne å wrestle. Alle jentene sier: Øhm, nei Anna! Untatt et fåtall som oppmuntrer og sier Ja, kjempekult. Det er ei anna jente på skolen som wrestler, og alle de andre jentene er enige i at hun gjør det ene og alene for oppmerksomhetens skyld. Vel, jeg skal holde dere oppdatert på denne problemstillingen.
Laget vårt tapte. Erin banna, og Jerry smilte som alltid. Bak oss gikk en av freshmenvennene mine fra volleyballaget og sa ”Tispe” med den mest amerikanske aksenten du kan tenke deg. De ville lære hva bitch betyr, og før jeg fikk tenkt meg om, hadde jeg lært dem det. Nå som tiden har gått, angrer jeg litt. Ettersom dette har blitt et allment brukt ord her i YC.
Freshmen er søte. Nesten hele teamet mitt er freshmen, og de er høylydte og typiske fjortiser. En del oppfører seg eldre, men noen ganger får jeg lyst til å forlate området når de setter i gang for fullt. Som regel reiser varsity og JW sammen med JW2, men under dagens turnering var vi bare JW2. Fra klokka seks i morges og til nesten syv på kvelden tilbrakte jeg dagen enten på en buss, eller i volleyballhallen.
Vi tapte også, og etter kampene våre ventet masse spørsmål om norsk. Alyssa var helt i ekstase da hun fikk lært seg en setning og noen ord. Opprømt gikk hun til Kelsys mor og sa: ”I can speak Norway... er, I mean Norwegian. Listen to this: behåå, kløøft, ven(n) (<- Ikk
e uttalt n på slutten), tisper. And: Vi skal spise middag på en ostefabrikk”. Jeg gav henne med andre ord et rikt, norsk vokabular som hun kan bruke i alle sammenhenger. Du stiller kanskje spørsmålstegn med dette med ostefabrikken, og hvorfor i all verden jeg ville lære en 15-åring å informere omverdenen om at hun skal spise middag der. Vel, det var ikke helt tilfeldig. Egentlig, så var det ikke tilfeldig i det hele tatt. Turneringen tok plass i Tillamokk. Og i Tillamokk befinner en diger ostefabrikk sted. Oregons store stolthet når det kommer til ost og is. (hanna og jannike: Dere skal tas med hit) Så selvfølgelig tok vi en ulovlig omvei på tilbakeveien innom fabrikken. Grunnen til at den var ulovlig er at bussreglene for turer har endret, og blablabla. (jeg har i det siste fått et bredt innblikk i livet som bussjåfør og alt det måtte inkludere siden min kjære vertsmor kjører skolebuss og er meget stolt av det). I morgen skal jeg i kirka. Så i bursdagen til Sophie og så til McMinville med Therese og Ian. Therese er norsk. Jeg møtte henne for første gang sist helg på ef møtet. Jeg hadde egentlig ikke tenkt så mye på at hun bodde rett ved siden av meg, før noen overrasket meg på kampen i går. ”Anna, you’re in big trouble!” hører jeg min volleyballtreners stemme bak meg. ”Erin!” (positivt overrasket, men en tanke usikkert) Hadde vi en kamp i dag som jeg klarte å glemme? Neida. Hun skulle bare ha oppmerksomhet. Tanta hennes kjenner Thereses familie, og det ene førte til det andre som igjen førte til en rekke morsomme tilfeldigheter og vips, der sto Erin (coach) med Therese (norsk) . Når man først setter i gang kjeften på to utvekslingsstudenter fra samme land som ikke har snakket sitt eget språk på en stund, skjønner man jo at det ikke er lett å stoppe dem. ”Ey, we’re in america. Speak english!” Som om de hadde snakket norsk om de befant seg på norsk jord aldri så lenge. Nå skal jeg stoppe å skrive før Liv Jorunn dreper meg for å skrive alt for langt og hun må tråkle seg igjennom det kjedelige livet mitt i en alt for lang evighet fordi jeg tvinger henne.
1 kommentar:
du lever et så altfor amerikans liv. jeg Dør av misunnelse!
Legg inn en kommentar