Møte mm

I dag gikk turen til Silver Falls. Det er i nærheten av Salem, som er hovedstaden i Oregon. Før jeg kom hit, levde jeg i den tro at Portland var hovedstaden, men det er det altså ikke. Silver Falls er et slags stort campingområde halveis oppi fjellet. Det var veldig fint der, og ja, flere fosser. Vi dro hit for å delta på et obligatorisk møte med EF. Jeg håpet på å møte Nora her, men det gjorde jeg ikke. På den annen side møtte jeg en hel haug med andre studenter fra hele verden. Jeg møtte folk fra alle de typiske landene. Tyskland, Spania, Italia bl.a. Men jeg møtte også folk fra Japan, New Zeland, Brasil, Nederland. Og heldigvis også noen fra Danmark, Sverige og Norge. Det var en rar følelse å kunne stå ansikt til ansikt med noen og snakke norsk igjen. For første gang på en måned.

Utvekslingsstdenter
På møtet snakket de om alle elementære ting som vi alle visste fra før. ”Ikke bli gravid” ”Don’t use drugs” ”Don’t get married” ”Don’t drink alcohol” og den remsa der. Vi spiste også mye. Men jeg var egentlig ganske flink. Den norske gutten så svensk ut. (Hanna: Han så ut som en kopi av en av de svenskene vi møtte i Frankrike. )

g

Foss... med folk som går bak
Sam is spoiled rotten. Det er ordene som går gjennom hodet mitt hver gang hun begynner å diskutere med mora si. Hun er altså vertssøstra mi, og har levd alene med foreldrene i seks år. Før det var hun yngst, og eneste jente, og det hjalp nok ikke heller. Resultatet er at hun er vant til alltid å få sin vilje, og jeg tror jeg oppførte meg eldre i en alder av 14 år. Hun er altså 19. Når det er sagt, er hun veldig grei.

Dumme spørsmål om Norge detter fremdeles inn. Her er et jeg fikk i går, og som jeg lo høyt av: Kan dere bestemme hvem dere vil gifte dere med i Norge?

I historietimen skulle Justin prøve å finne Norge på et kart på internett. ”Er det i Madrid?” ”Er det i Paris?” ”Paris og Madrid er byer, Norge er et land.” ”Oh... ok...” Jeg tror læreren hadde lyst til å skyte ham, i hvert fall kaste ham ut av klassen for å være så fullstendig uvitende i geografi.

Jeg elsker walmart. For de som ikke vet hva det er, så er det et slags digert varehus eller noe med alle verdens forskjellige ting. Og det er billig. Veldig billig. På fredag tok jeg turen dit og kjøpte: Mascara, ting til å farge øyenbryn (x2), omega 3 tabletter, jerntabletter, kostilskudd, shampoo og balsam (0.7 liter flasker). Alt dette kom på en total på rundt 150 kroner. Det er ca det mascaraen hadde kostet i Norge, om den ikke hadde vært dyrere.

Folk ser gamle ut her. Hver gang jeg tror jeg ser en litt kjekk gutt, viser han se gå være sophomore. Det er skuff. Og er han ikke sophomore, så har han garantert kjæreste. Problematisk.

Jeg tror ikke jeg har skrevet om min venn, Nick. Jeg elsker ham. Jeg elsker ham virkelig, og det av den grunn at han kan snakke dansk. Mora hans er fra Danmark, og han snakker flytende dansk. Og jeg kan snakke med ham på norsk, og han skjønner hva jeg sier. Derfor sitter vi alltid å snakker sammen på ”merkelige språk” som de andre sier.
”De andre” er morsomme. De samler seg i sirkel rundt oss, spisser ører og ser fasinert på oss. ”Snakk! Kom igjen, snakk!!”

Ellers har jeg alt for mye lekser jeg ikke får gjort.