Sol

I dag var en blandet dag. Jeg våkna opp, og var sikker på at dagen kom til å bli utrolig. Det var ikke en sky og skimte på himmelen, og jeg var ikke engang trøtt. I hvert fall ikke for en mandag. Så ble jeg litt usikker da jeg ikke fikk noenting til å funke i morges. Men jeg kom meg på skolen. Vi hadde aerobics class ute i dag. Deilig. Løp 2 miles sakte, Tianna og jeg hadde en god samtale hele veien. Resten av skoledagen var bra. Det var 27 grader ute i dag. Fantastisk! Siden sola sjeldent skinner i Oregon, prøver alle å nyte de få solstrålene som finner veien hit. Vi hadde flere klasser ute fordi lærerene ikke ville sitte inne når det for en gangs skyld ikke regnet utenfor. Friidrettstreninga var hard, og jeg har en lei vane at ansiktet mitt får en tomatrødaktig farge. Ikke spesielt attraktivt. Det var en baseball kamp i dag, og jeg prøvde å følge meg. Etterpå tenkte jeg det ville være smart å prøve å bli brun, så Emily og jeg gikk en til Mac for å ta sol. Funka ikke så veldig bra. Halveis solbrent, halveis fremdeles hvit. I morgen har jeg egentlig en prøve med en masse jeg ikke vet, men jeg og Sam drar inn til Washington Square, så jeg tar det med ro. Håper bare mamma har putta noen penger inn på kontoen min.

Jeg hadde helt glemt hvor glad jeg var i sommeren. Gleder meg til sommer på sørlandet når jeg kommer hjem.

Tidligere i år med Ryanns dune buggy. So much fun!

Fredag

Black light dance i går var ubeskrivelig bra. Hadde aldri trodd det kom til å bli så bra. I går var en god dag. Skole. Track practice var hard, men ikke så hard at jeg døde. Etterpå hjalp jeg til med å dekorere the freshamen hall til dansen. Maggie, Esther, Talia, Ryann, Elle og jeg klippa ut stjerner, spiraler og diverse andre former i neonfarger og hengte opp på veggene. Vi hengte også opp toalettpapir som lyste opp i the black lights. Ryann og jeg møtte opp med Alice i Ryanns hus. Pizzaparty. Da vi kjørte tilbake til skolen, bestemte vi oss for at vi ikke hadde så veldig lyst til å betale for å komme inn. Kort sagt: Vi sneik oss inn, gikk opp til the senior hall, tok heisen ned til the freshmen hall, sneik oss inn på doen og venta der til folk begynte å komme. John Pierce var dj. Dansen var i ei gang. (Ny idè fra asb folka). Det var masse folk, og til tider var det vanskelig å bevege seg.

I dag skinner sola.



"If what you did yesterday looks good today, you haven`t done enough today."

Februar

Ok. Jeg kan innrømme at blogging ikke har vært førsteprioritet i det siste. Likevel. Bestemte meg for å gjøre en innsats. I det siste har livet gått noen lunde normalt. Med ulovlige bål i lower park, AJ og jeg etterlot Adam for å bli drept av den gale bonden (han overlvde, så vi slapp dårlig samvittighet), basketballkamper, vanskelig calculus, gikk til en prof ice hockey game, og jeg vet ikke. To uker igjen av trimesteret. Gleder meg. Vant bump i basketball klassen en dag. Årets og livets høydepunkt. Crush på Ryler. Greaaat. Not. Anyway... Hanna kommer på torsdag. Begynner på track i morgen. Litt småhjemmelengsel denne helga. På en rar "jeg vil ikke gå hjem, men jeg skulle ønske hjem kunne komme hit" måte.

Babysitting... yey

Trott?

Dette har vart en veldig rar dag.
Det hele begynte i gar kveld. Jeg kom hjem fra basketballkamp relativt tidlig. Halv ti ca. Kanskje litt senere. Som den fornuftige personen jeg er, bestemte jeg meg for a legge meg tidlig i steden for a pugge til sosiologiprove neste dag.
Hadde det bare vart sa vel...
Klokka tolv la jeg fremdeles lys vaken og stirra i taket. For a ha noe a tenke pa, planla jeg hva jeg skulle trene neste morgen. Slik kunne jeg unnga a vimse rundt uten noe spesielt mal mens alt er awkward med Logan og Marcus, som er de to eneste personene der. I gar plukka marucus meg opp klokka 6.50. Det han hadde glemt a fortelle meg, var at han ogsa plukka opp Hannah. Her trenger man kanskje litt bakgrunnsinformasjon. Hannah og jeg har et ufrivillig rart forhold fordi hun og cain just slo opp. Men hun lager all rarheten. Sa anyways... der sitter vi tre... Marcus gjor absolutt intet forsok pa a gjore situasjonen bedre med smaprat. Jeg leter febrilsk gjennom iPoden hans for a finne noe bra musikk. Alt jeg finner er gangster musikk. Konge. Sa jeg setter desperat pa en eller sang jeg vanligvis aldri ville hort pa.
Nar vi endelig er fremme, gar det opp for meg at jeg har vart for lat til a ga til mr H kontor og fa et styrkeprogram av ham. Sa jeg far improvisere. Improviseringa ble litt tafatt. Jeg og Logan... Jeg vet ikke hva slags forhold man kan si vi har. La oss bare si at jeg folte meg veldig rar som sto der i det gamle styrkerommet mens han og marcus gjorde sitt. Musikken var akkurat pa det volumet at det var akkurat mulig a prate uten a reise stemmen for mye. Hadde den bare vart litt hoyere, hadde det vart mindre PS-aktig.
I hvert fall. Jeg la der midt pa natta og tenkte ut hva jeg skulle gjore neste morgen. Ha en klar plan. Jeg tror jeg sovnet litt, for neste gang jeg sa pa klokka var den halv tre. Sa jeg sov kanskje i to og en halv time. Great. Jeg brukte de neste to timene pa a fundere pa om det virkelig var lurt a trene for skolen. Det var ganske tydelig at jeg ikke kom til a fa sove mer. Til slutt tok jeg en beslutning og sendte melding til marcus om at han ikke trengte a plukke meg opp. Selvfolgelig klarte jeg a vekke ham, men det er en annen historie.
Klokka seks bestemte jeg meg for at nok var nok. Jeg kravla ut av senga, tok en lang dusj og brukte mer enn normalt mye tid pa badet for a prove a fa det til a se ut som om jeg hadde sovet noe i natt.
Jeg tenkte ogsa at noe smertestillende kunne hjelpe. Terry fant frem noe jeg kunne ta. To forskjellige pakker. "SHould i take two?" Na mener jeg selvfolgelig to av hver. Nar han fant frem to, tok jeg det jo for gitt at han mente jeg trengte an av hver. "No, just one." Vel, det viser seg at man skal helst ikke blande disse to medisinene. Det er ikke farlig i sa sma mengder, men jeg er ikke en hyppig bruker av smertestillende. Sa det gar rett til hodet pa meg. Resultatet? Jeg sitter halvdopa og ekstremt fnisete gjennom hele kjemitimen. I matten gir det seg litt og jeg blir ekstremt trott.
Det har seg sa at jeg matte lope en mile i dag i fifth period. Jeg var klar over at dette kom ikke til a ga bra uten hjelp. Sa jeg tok med meg en red bull fra kjoleskapet. I slutten av lunsjpausen, styrter jeg den. Flott. Jeg sitter gjennom hele sosiologytesten og nesten skjelver fordi det gar rett til hodet i den trotte kroppen min.

Etter milen (gjorde det faktisk ikke sa darlig som jeg hadde trodd!) gikk vi opp til gymmen igjen for a bare leke rundt. Det er jo UMULIG a bli behandla menneskelig i den klassen. Say no more.

Heldigvis hadde vi ikke trening. Etter bade drugs og red bull var jeg ikke sikker pa om jeg hadde klart a finne pa noe nytt og lurt som kunne vekke meg igjen, sa det var egentlig bare flaks. Vi tok team pictures i stedenfor. Ikke fullt sa flaks.

Na sitter jeg hjemme og ser frem til a legge meg. Noe som kommer til a skje latterlig tidlig. Jeg satser pa halv ni.

Carlton

Du vet du bor i en liten by nar...

- Du er garantert a mote i hvert fall en person du kjenner i butikken.
- Den eneste butikken i byen er pa storrelse med en gjennomsnittlig narvesen kiosk.
- Du ma benytte deg av bilen for a komme deg til et fornuftig sted.
- Du tilbringer mesteparten av kveldene dine forran TVen.
- Kirka er fkatisk et vitkig motested.
- Du ser ut av vinduet nar en bil kommer kjorende, og du kjenner mest sansynlig personen inni den.
- Du ma jogge flere ganger rundt byen for a faktisk fole at du har beveget deg.
- Skolen din er i nabobyen.
- Halve skolen din er i slekt.
- Du er pa fornavn med politikonstablene.
- Alle de som ikke er i slekt pa skolen din, har hatt noe pa gang i fortida.
- Du moter lareren din i kirka.
- Politiet vet hvem du er. (Cain! Are you the guy who's playing soccer?")
- Lareren din har hele familien sin pa skolen. (Kremt, the McKinney's)
- Kanskje en tiendedel blir boende i byen etter graduation. (hvis jeg ikke overdriver na, kanskje det er narmere en tyvendedel)
- De fleste vet alt om alle.
-Du er pa fornavn med presten og gar faktisk over til ham for a spille kort.


... og lista bare fortsetter og fortsetter.

En dag pa YC

"Aren't you supposed to get up now?" Det tok meg ca tre sekunder for jeg sto og svaia av trotthet pa gulvet. Uten a sjekke klokka, ivsste jeg at jeg burde skyndte rava av meg for a komme til skolen. Tyve minutter senere satt jeg i bilen med mitt vanlige lass av skolesaker, mat og treningstoy i fanget. Jeg skjonner ikke hvordan folk far pakka dette ned i en sekk, mens jeg bruker bade en sekk og en bag, og har enda ting til overs.
Sa jeg fikk sneket meg inn til kjemiklassen min to minutter for klokka ringte. Halveis uti timen, kommer et av dagens mange hoydepunkter. Ms Land slar ut med hendene og fastlslar hoyt: Energy does not disappear!Akkurat i det hun sier dette, gar strommen. Flott timing der. Senere i timen kan vi velge om vi vil ta proven i dag eller senere. Snakk om streng struktur pa klassen. Pa slutten, selv om alle gjor sitt beste for a ikke minne henne pa at det er fredag, spretter hun opp. Mens alle himler med oynene (untatt Britney Olson saklart) danser hun i ring mens hun synger "Im so glad it's friday, im so glad its friday" i et hoy og veldig irriterende tonefall. Sa kommer frokosten.
YC har en ting om at alle skal fa sjansen til a spise en god frokost. Derfor serverer de ting som veldig usunn sukker frokostblanding, osv til frokost hver dag. Og folk lurer pa hvorfor amerikanerne er over gjennomsnittet feite?
Sa flykter vi op til calculus. Snakk om a ga fra asken til ilden. Antiderivatives and integrals og jeg vet ikke hva. Klassen er forbausende stille fordi logan ikke er der til a suck up med lareren. Derfor kommer vi oss gjennom pensum overraskende fort og resten av timen (som er beregnet pa a gjore leksa) gar til a snakke dritt.
Jeg hater forensics. Mr Karns odelegger en klassen som kunne vart veldig kul. Timen i dag gikk til a se pa film, sa det kunne vel helt arlig vart verre.
Lunsj er det vanlige kaoset. Jeg og alesha er pa pause-stadiumet. Lang historie. Men sa spiste vi sammen likevel. Etterpa matte jeg lete gjennom hele skolen for a finne megan durfy fordi jeg hadde teppet hennes. Teppet som redda livet mitt pa bussturen til astoria.
Felix og jeg rocker virkelig sosiologiklassen var. No doubt.
Ellers var basketballen alltid en opplevelse. Jeg sneik meg unna noen tekniske greier med a late som om de trengte overdrevent mye hjelp med a henge opp et banner med "Home of the tigers"
Sa kommer AJ og kaller meg bossy da jeg kommanderte ham ned fra the pledgers for a kaste free throws. Sa na sitter jeg og lurer pa om han provde a vare morsom eller om han var sarkastisk.
Etterpa var trening. Etter trening fikk jeg coach H til a sette opp et program for meg sa jeg kan gjore meg klar til track. Jeg har altsa godt med pa a komme en time tidlig pa skolen for a lofte vekter og trene. Det ma jo vare noe galt med meg! Sta som jeg er, klatra jeg ogsa opp pa en stige og retta pa navnet mitt som de hadde klart a feilstave pa fire forskjellige mater. Gratulerer med den.
Jeg matte tvinge meg gjennom et middels kjedelig famileselskap for sam og jeg dro for a se varsity spille tillamook. Tillamook og YC er store fiender. Klart jeg ikke kunne miste denne kampen. Sa med maling i fjeset og Adams tigers-genser ble kampen en god opplevelse. Selv om laget vart spilte darlig, vant vi.
Pa vei hjem kom enda et lite eventyr. Vi kjore kom hjem. Men hun var for lat til a ga til bilen, sa vi kjorte de kanskje femti metrene for a plukke ho opp utenfor gymmen. Ho hadde visst sagt shut gun, og forlangte a sitte i forsetet. Selvfolgelig gjorde vi begge en stor scene ut av at ingen ville gi opp forsetet. Rett for jeg flytta meg bak av ren irritasjon, rygger noen inn i oss. Ops... I folge sam var det visst noen merker der, men jeg var for lat til a sjekke. Sa kim og jeg forsetter og smakrangle litt mens vi forlater skolen. Halveis hjem for sam nok og skriker "Shut up!" Total stillhet... Sa kommer politiet og far oss til a pull over. The head lights virka ikke. Dette er tredje gang jeg blir stoppa av politiet pa to maneder. Sa, dum som jeg er begynner jeg a le med en gang politikonstabelen gar til bilen sin for a sjekke informasjonen sam gav ham. Ikke mitt smarteste trekk. Sam ble dritsur fordi ho trodde jeg lo av henne. Men vi er friends igjen na, sa det gar greit.

Noen ganger...

Noen ganger skulle jeg onske jeg var et av disse supereffektive menneskene. En av den typen som har julegavene klare for forste desember, og faktisk far sendt av garde det som sendes skal i tide. Den typen menneske som heller blir ferdig med alt for a sa slove, i stedenfor a slove forst og sa stresse livet av seg etterpa. Som prioriterer det nodvendige ovenfor det ikke like nodvendige.
Det sier litt nar vi er flere dager ut i januar, og alle har ikke fatt julegaver fra meg enda. Jeg presterte en glatt hvit logn til Emily i dag om den fine hjemmelagde julegaven hennes som visstnokbare ligger hjemme og venter. Na ma jeg bare finne ut hva jeg skal lage. Great.
Mer ekstremt blir det kanskje nar man skriver postkort som om de skulle vart skrevet ei uke senere, ganske enkelt fordi man vet man ikke kommer til a fa sendt dem av garde for. Det er begrensa hvor mange ganger man kan bruke "Pakka ble sendt tilbake"-unskyldningen uten at folk begynner a fatte mistanke.
Jeg satt oppe i gar kveld og ante ikke hva jeg matte gjore for i dag, pga kontinuerlige utsettelser. Endte opp med a gjore alt jeg ikke trengte a gjore.

Derfor har jeg besluttet a bli et listemenneske. Jeg skal skrive lister pa alt. Speseilt "Hva ma jeg gjore?" lister.

Ferieslutt

Sa var det siste feriedag. Den har jeg tilbrakt med a slove rundt hjemme. Jeg har gjort matte jeg ikke lenger husker hvordan jeg gjor, og andre lekser som har blitt strategisk utsatt til siste liten. Jeg skulle ut og jogge, men sa begynte det a sno. Endte opp med sit ups pa stuegulvet i stedenfor.
I gar ble jeg stoppet av politiet. Igjen. Forste gang var da jeg og Marcus ulovlig jogga rundt i lower park etter morket. I gar spilte cain og jeg ulovlig basketball pa the great school. Jeg sto og lo, mens cain oppforte seg mer voksent mens politifolka tok navna vare osv. Han ene hadde visst masse familie i Nord-Norge, og drev og la ut om hvor mange ganger han hadde vart pa besok der.
Som om ikke det var nok, ble vi stoppet av politiet igjen senere pa kvelden. Marcus, Cain og jeg hadde vart pa kino. Marcus skulle visst et eller annet sted etterpa. Sa det endte opp med at Cain matte kjore meg hjem. Samme politioffiser pulls us over. Det var det ene lyset pa bilen som ikke funka. "You guys again?" Var den smarte apningsreplikken hans.

2009

Takk til Liv Jorunn som gjor sitt beste for a prate bull nar jeg ringer henne og trenger a snakke. Takk til Hanna som fakitsk informerer meg om saker og ting. Takk til Anne-Sofie for a bare vare et herlig menneske, og som jeg endelig fikk snakka med igjen.

Dette har vart en lusen start pa det nye aret. Velkommen til helsika. Og na ma jeg snart opp og gjore lekser. Lekser jeg har utsatt i tre uker na. Fint at jeg er sant et systematisk menneske som klarer a skrive ned leskene sine. Eller vent litt, det var visst noen andre... Jeg aner ikke hva jeg ma gjore innen mandag.

I gar sa jeg pa guttenes basketballkamp. Ma si at skillsa deres troner hoyt over vare. Selv om de tapte med 14 poeng, la de faktisk ganske likt en stund.

Hadde den merkeligste drommen i natt. Inkluderte et veldig patrengende besok av hanna og jannike, som betsemte seg for a ta senga mi og spise maten min.

Og dette er kanskje et lite interessant fakta. I ar er siste ar de kan bruke sanne briller med to nuller i midten og 2 og et annet tall pa sidene, pa nyttersaften.

Syk og lei

Nar man vakner opp forste nyttarsdag med en dundrende hodepine og mageknip, far man jo definitivt sine tvil om at dette kommer til a bli et godt nytt ar.

Jeg la i senga til klokka halv fire i dag. Det var gorrende kjedelig, men hver gang jeg provde a lee pa hodet, foltes det ut som om det var en liten villmann der inne som dundra pa trommene sine. Resultatet ble at jeg la sa stille jeg kunne og kjeda livet av meg. Bedre blir det ikke nar jeg ma avlyse pa kino og loping, og en viss idiot ikke gidder a akseptere at jeg er syk og tror jeg lyver. Herlig. Nar tissetrangen endelig blir for stor, og jeg ruller ned fra senga, stritter alle muskler i kroppen i mot. Sa kommer altsa fugleskremselet ut av rommet og blir mott av hele familien i stua. Jeg gjorde mitt beste for a overhore dundringen i bakhuet og nektet a legge meg ned igjen. Siden har jeg vimsa rundt i huset og hatt heller lite a gjore.

Bedre ble heller ikke dagen min av at hver muskel i beina mine er stiv. Det gjor vondt a sette seg ned, reise seg, ga, lope, alt...
Jeg kom inn pa dataen, med store forhapninger om a bli muntra opp av Godt Nyttar mailer. I hvert fall en eller annen smakoselig beskjed pa facebook. Nada... Herlig, jeg foler meg virkelig satt pris pa.

Dette lover jo bra...
Godt nyttar alle sammen.

Utbrent

Jeg lurer pa om shopping kan vare dodelig. I gar bestemte verstmora mi seg for at vi skulle sta opp klokka fem for a kjore inn til Hillsboro og fa med oss de beste salga. Forst, for resten av landsdelen kom strommende. Slik gikk det til at vi humpa oss ut av lille Carlton klokka 5.20 am. Jeg satt i bilen og rista nesten av trotthet etter a ha sovet tre timer den natta.
Da vi kom frem, gikk det opp for oss at vi hadde anstrengt oss unodvendig. Pga snoen vare det kanskje tyve biler pa parkeringsplassen. Svarte. Likevel. Vi hadde det trivelig. (I hvert fall de tre forste timene) Vi spiste frokost pa Starbucks og alt. Klokka ett kom vi hjem igjen.
Senere pa dagen plukker Alesha og familien hennes meg opp. For vi drar opp til huset deres, tilbringer vi to timer i Mac. Mer shopping.
Etter tre timers sovn i natt igjen, dro vi inn til Washington Square. Et digert shoppingsenter. Det skal da ikke vare mate pa... Klokka halv fem i dag kom jeg vaklende inn dora og kollapsa pa sofaen. Utkjort av alt for mye shopping. Og hva sto egentlig pa planen for i morgen? En tur til Ross. Og pa tirsdag? Downtown Portland. Ikke snakk om. Jeg er ikke lagd av penger heller.
Na er planen a sove ut. Jeg kjenner jeg har vondt i magen fordi jeg er sa trott. Visste ikke engang at det gikk an.

Offentlig dilemma

Er ikke det mest irriterende du vet, a komme inn pa et offentlig toalett a tro at du er alene, men i det sekundet du laser dora bak deg, kommer hele menneskeheten inn og skaper ko? Sa nar du trodde du kunne tisse uhort og i fred, far du plutselig et utalmodig publikum utenfor dora. Og du foler presset oker, for de vet vel ikke at de kom stormende inn et nanosekund etter at du kom deg inn der. Hvis du ikke skyndter deg a bli ferdig, tror sikkert alle sammen at du sitter der med diare og andre ulumskheter og skylder pa deg, nar de trekker inn den alltid vonde lukta som horer til pa offentlige toaletter. Altsa blir du tvunget til a tisse sa fort og lydlost du kan og sa skyndte deg ut uten a se ut som om du skyndter deg.
Idk if i'm overthinking this, or if everyone's feeling the same way. Mest sansnynlig er det bare jeg som er messed up.

Bumpy

Hva gjor Terry Waibel nar han endelig far nok av at kona kjefter og kommenterer alt han gjor? Joda, nar gubben endelig har fatt nok av a vare toffelhelt, bestemmer han seg for a dra med den stakkars dattera og utvekslingsstudenter ned til Hillsboro for a joine et christmas party. Dette kan virke ganske greit, og en egentlig rimelig trivelig mate a fa et heller oppstanasi utbrudd pa. Det forandrer seg litt nar man ma leke popcorn i baksetet pa bilden fordi veiene er humpete av sno, og nar man opp til flere ganger kjenner bilen begynner a skli under seg. Den egentlig tre kvarter lange turen utvidet seg til en og en halv time, ettersom vi ikke kan ga over 20 miles/hLikevel, vi kom oss helberget dit. Vi har vart der i kanskje tre sekunder, for folk begynner a prakke mat pa oss. Det var visst ei koreansk jente der. Ogsa utvekslingsstudent. Sa goy, mener alle. De to ma da fa snakke. Joda, trivelig ho. Jeg kommer inn i ei stue og overhorer ved et uhell Terry snakke om meg. "Yeah she likes to be active. And..." Jeg snur rundt i dora og forsvinner for folk begynenr a glo, og jeg foler meg som en attraksjon i en dyrepark eller noe. "So do you have any snow in Norway? Or is this all new to you?" Jeg prover a ikke himle med oynene. Det er bare femte ganga denne kvelden jeg far dette sporsmalet. Har disse folka i det hele tatt sett pa et verdenskart? Sam og jeg gjorde den store feilen og sette oss ned i kjokkenet. Her ble vi fora som noen andre slaktegriser til vi endelig tok beina pa nakken og skyntet oss ut derfra. Resten av kvelden gikk til a holde en halveis samtale med en mann fra New York. Dette var samtalegangen var: Han stiller et sporsmal, jeg svarer, men for jeg far tid til a svare utfyllende, tar han over og utdyber hele livet sitt for meg. Dette mens min vertsfar og vertsfaren til ho herre koreanske har en lite skjult konkurranse om hvem som kan komme opp med de mest imponerende historiene om oss. "So I hear you do good in chemistry?" Var det forste jeg horte da jeg entret rommet. Videre legger han ut om hvordan jeg gikk ut og lop pa tross av snoen, mens han herre andre fyren blar opp med en historie om hvor fryktelig godt alle ser ut til a like den koreanske og om hvordan ho skal prove a ga pa college her til neste ar. ...Og folk lurer pa hvorfor jeg ikke liker familieselskap?

Christmas Eve

Hva gjor man nar man ikke har kabel-tv, det er to fot sno utenfor huset, alle du foler deg komfortabel med a ringe er enten snodd inne eller i familiemiddager rundt om i landet, og du er alene hjemme? Etter a ha snakket med familien min pa tlefonen og hort hva alle fikk til jul (og ogsa kjefta litt pa broren min for a sende meg julegave selv om jeg ikke sendte ham noe), bestemte jeg meg for a gi tven en sjanse. Her fikk jeg valget mellom a se pa nyhetene (dette endelose hysteriet om sno), se pa et eller annet program der folk vinner penger og biler og hopper rundt og er glade (min vertsmors favoritt, jeg har blitt tvunget til a se pa det siden snoen begynte a falle), et eller annet dommer-program (judge joe om jeg ikke husker helt galt) eller mer nyheter og varmeldinger. Etter a ha glodd ned ei smahissig dame prove a saksoke venninna for at de sloss i fylla, fikk jeg nok av alt som heter amerikansk tv og bladde gjennom filmene. "Santa Claus", "The Grinch", "Snow Day", "White Christmas". Bare titlene fikk meg til a gjespe. Tror ikke det, nei. Sa na har jeg tilbrakt litt tid med a geeke inne pa facebook, banne over at Alesha bor sa davelsk langt oppi heia og surmule over alt for lange reklamepauser pa tv. Jeg tenkte jeg kunne stjele den siste Twilight-boka fra Sam, men den hadde hun selvfolgelig tatt med pa jobb. Sa den utspekulerte planen min gikk i vasken. Kanskje jeg skulle prove a jogge i snoen igjen? Sann som i gar kveld. Funka egentlig ganske greit sa lenge jeg holdt meg midt i veien og sa opp for biler. Litt glatt kanskje. En mulighet er a ga ut med basketballen min og prove a ove litt. Hadde trengt det, men tanken pa a sta under halvtaket alene i snoen frister egentlig ikke. Kanskje senere nar jeg kan dra Terry med meg for a holde meg med selskap. Kanskje. Det var virkelig en nedtur a vakne opp klokka atte i dag, na som jeg har vart sa flink a sove til halv ti to dager pa rad. Klokka er ikke mer en elleve, og jeg har allerede vart gjennom alternativene mine to ganger. Ferie er oppskrytt. Jeg er virkelig ikke flink til dette "ta det med ro, slapp av, nyt ferien, samle opp krefter, sitte pa rassen og ikke gjore noen ting"-konseptet som sa mange ser ut til a trives med. I morgen skal vi apne presanger. Opptur. Vi skal ha skinke til middag i morgen. Ettersom jeg egentlig ikke liker skinke, kan jeg kanskje klare a ikke dytte i meg fire porsjoner, som jeg vanligvis gjor i jula. Det hadde vart en fin forandring. Men Sandy er for god til a lage mat, og jeg har morke mistanker om at hun kan fa til og med skinke til a bli godt. Na fikk jeg en lys ide. Jeg burde ringe miriam og onske henne god jul. Takk gud for at jeg kan ringe gratis til Verizon-kunder.

God jul alle sammen.

Let it snow

I dag og i gar har vart ganske begivenhetsrike.
I gar tilbrakte Therese og jeg atte timer med a vandre gjennom kjopesenter etter kjopesenter pa jakt etter julegaver. Da Terry skulle hente henne, klarte han nesten a kjore ut i krofta med ho, stakkars jente. Etterpa havna vi opp hjemme hos henne, slengte oss ned i tv-rommmet deres (de har en urettferdig stor TV) og sa pa filmer til vi begge sovna. Fin start pa ferien. Eller start og start, vi har allerede hatt en patvunget ferie i ei uke. Men na vet vi i hvert fall sikkert at vi ikke skal pa skolen i morgen.
I dag gikk turen til Walmart. Selvfolgelig var ikke atte timer nok til a finne julegaver til alle. Da jeg kom meg hjem igjen, fant jeg ut at diverse naboer og bekjente med norsk bakgrunn av et eller annet slag hadde stukket innom for a gi meg norske pepperkaker og krumkaker og diverse. Siden det har tiden gatt til a lage gingerbread house med Sam, vise amerikanerne hva en snolykt er og lage en, lage snoengler, ha en heftig snoballkrik med vertsfar og soster og snakke med den usansynlig kjekke naboen. Vi gjorde ogsa et forsok pa a lage en snomann (Sam har visst aldri laget en ordentlig stor snomann), men snoen var for kald og gikk i opplosning. Na sitter jeg her og prover a fa varmen i meg, mens Alesha og jeg prover a finne pa en mate til a fa henne ned fra huset hennes og over hit i morgen. Kan bli interessant.

Sno

I dag overnattet jeg hos Alesha, og jeg tror vi brukte fem tiemr pa a rydde rommet hennes. Vi endte opp med syv store soppelposer med bare soppel, og to store poser med klar til GoodWill. Etter vart som gulvet ble tydeligere og tydeligere, vokste entusiasmen var om at dette faktisk var mulig. Da vi var ferdige, kjente jeg meg netsen ikke igjen. Klokka var halv fire pa natta. Godt jobba, om jeg sa ma si det selv. Vi sto ogsa pa snowboard ned den lille bakken utenfor huset deres. I dag er fjerde snow day vi har fri. Digg.

Saksokt

Har du noen gang hort latterlige historier om amerikanere som saksoker hverandre for den minste ting? Plassere katten i microen og sa saksoke selskapet de kjopte den av, fordi de ikke advarte deg pa bakken at katten kunne do?
Vel, det stemmer. I gar satt jeg alene i min kjedsomhet og sa pa judge alex. Et show om en dommer som har rettsaker. Ekte rettsaker. I dag var det om ei dame som saksokte frisoren sin fordi han tydeligvis hadde farget haret hennes gronnaktig. Hun vant. Ellers har jeg ogsa sett pa judge july (noe av det samme) og et eller annet prgoram jeg ikkse husker hva heter. Andre ting a saksoke hverandre for kan vare: dalrig handarbeid, far laner penger til sonn, en fyr slo til bilen din mens dere begge var drita fulle, og jeg vet ikke hva. ganske underholdende a se pa. Faktisk.

Rydde rydde rom

Jeg rydda rommet mitt i dag. Jeg skal ikke lyve, det s[ ganske ille ut da jeg starta.

For de av dere med skarpt blikk, ser dere kanskje den usedvanlige store haugen med random stuff som ligger pa gulvet, og ganske tydelig ikke horer til der.

Jeg rydda den opp, og dette var det jeg fant:
Et par basketballshorts, en bodyspray, fem gensere, en nisselue, en og en halv bikini, en basketball, to vesker (+innhold), fem par sko, en sekk, to jakker, tre par jeans, to vannflasker, 11 topper, en pose med armband (sa det var der de var!), to shorts, tre bher, to matteboker og en iPod. Velkommen til helsika. Alt jeg har brukt forrige ukle er bare slengt der. Jaja. Na er haugen borte, og jeg ser frem til a rydde opp en ny en neste helg.

Skolefri i dag pga sno. Deilig.

Nye tarer

I gar begynte jeg nesten a grine. Jeg lyver pa en mate i tittelen pa dette innlegget, men "Nye tarer" hores tross alt mye bedre ut enn "Nesten nye tarer". Sa derfor far det bli staende slik. Sa i gar la jeg altsa i senga mi og tenkte. Som tittelen referer til, ble jeg ganske lei meg. Bare at denne gangen var det ikke fordi jeg hadde hjemmelengsel eller noe. Det var fordi jeg plutselig innsa at jeg snart kommer til a forlate dette stedet, og mest sansynlig aldri se en hel masse mennesker igjen. Mennesker jeg har blitt glad i, og som betyr noe i livet mitt. Venner, larere, trenere, "familie". Jeg er na nesten halveis gjennom dette aret, og sitter med en rar klump i halsen. I dag snakket jeg med mamma pa telefonen, og jeg fikk nesten darlig samvittighet for a ikke savne hjemme mer enn jeg gjor. Tingen er den at jeg vet jeg kommer hjem. Ti maneder er ikke for alltid. Jeg vet at selv om noe kommer til a vare annerledes, vil det meste vare akkurat slik jeg forlot det nar jeg kommer hjem. Dette er annerledes. Ett ar. Ett ar til a bygge opp et nytt system av venner, bekjente og stottespillere. Og sa drar du og rosker opp alle rotter du ma ha plantet.
Menneskene her er helt herlige. Jeg elsker dem virkelig.

I dag begynte det a sno. Det ligger na kanskje 4 cm sno utenfor huset. Dette resulterer patetisk nok i at vi ikke skal pa skolen i morgen. Passer meg greit. Det som ikke passer meg greit, er at alle freaker ut og jeg kommer meg ingensteder fordi ingen vil kjore noe sted.

Christmas Party

Forrige helg var jeg pa et christmas party hos andias vertsforeldre. Det var egentlig bare voksne mennesker invitert, men Andia trengte visst selskap. Andias vertsforeldre er rike. De har et digert pool house med boblebad og hele pakka. Huset ser ut som en herregard, og det er vanskelig a ikke bli litt sjalu. Spesielt nar vertsfaren er pilot, og har reist og sett det meste som er vert a se, og er dritkul. Likevel er jeg ikke sa veldig sjalu. Selv om min vertsfamilie sliter litt med a fa endene til a motes og bor i et knottlite hus. Huset er kanskje fire hundre ganger mer personlig, og nar man er trokka inn her, er man i hvert fall domt til a komme narme. Og alle sammen er splitter pine spro. (Likevel, et svommebasseng hadde ikke skadet).
Sa var vi der da, Andia og meg. De hadde leid inn en julenisse. Men, betrodde faren til Andia meg, han er finsk og tynn. Han vil ikke bruke pute under drakta, for det blir for varmt. Og han drikker ikke. Han sa dette siste som om det var det verste. Gary (faren til Andia) hadde spurt nissen om a sende et bilde av seg selv. Nar man prover a leie deg som en nisse, ligger det vel ganske klart at man er interessert i et bilde av deg i nissedrakt. Men neida, den finske nissen sender et solrikt bilde av seg selv, poserende i badeshorts pa en eller annen strand. Da han kom, brukte han forresten tyve minutter pa a skifte inne pa badet.
Det var masse desserter der, og selvfolgelig bestemte vi oss for a prove litt av alt. Vi brukte en tallerken og fikk pressa inn et stykke av alle kakene og et par av alle kjeksene. Vi matte stable i hoyden, men det funka fint. Sa forlater Andia meg med denne kaloribomba alene. Jeg fikk hevede oyenbryn og kommentarer fra alle som passerte. "If you wanna keep that girly figure..." Jaja, veldig morsomt. Var stille na.
Klokka to, da de hundre gjestene hadde dratt, gikk vi til boblebadet. Digg.