Syk og lei

Nar man vakner opp forste nyttarsdag med en dundrende hodepine og mageknip, far man jo definitivt sine tvil om at dette kommer til a bli et godt nytt ar.

Jeg la i senga til klokka halv fire i dag. Det var gorrende kjedelig, men hver gang jeg provde a lee pa hodet, foltes det ut som om det var en liten villmann der inne som dundra pa trommene sine. Resultatet ble at jeg la sa stille jeg kunne og kjeda livet av meg. Bedre blir det ikke nar jeg ma avlyse pa kino og loping, og en viss idiot ikke gidder a akseptere at jeg er syk og tror jeg lyver. Herlig. Nar tissetrangen endelig blir for stor, og jeg ruller ned fra senga, stritter alle muskler i kroppen i mot. Sa kommer altsa fugleskremselet ut av rommet og blir mott av hele familien i stua. Jeg gjorde mitt beste for a overhore dundringen i bakhuet og nektet a legge meg ned igjen. Siden har jeg vimsa rundt i huset og hatt heller lite a gjore.

Bedre ble heller ikke dagen min av at hver muskel i beina mine er stiv. Det gjor vondt a sette seg ned, reise seg, ga, lope, alt...
Jeg kom inn pa dataen, med store forhapninger om a bli muntra opp av Godt Nyttar mailer. I hvert fall en eller annen smakoselig beskjed pa facebook. Nada... Herlig, jeg foler meg virkelig satt pris pa.

Dette lover jo bra...
Godt nyttar alle sammen.