Ferieslutt

Sa var det siste feriedag. Den har jeg tilbrakt med a slove rundt hjemme. Jeg har gjort matte jeg ikke lenger husker hvordan jeg gjor, og andre lekser som har blitt strategisk utsatt til siste liten. Jeg skulle ut og jogge, men sa begynte det a sno. Endte opp med sit ups pa stuegulvet i stedenfor.
I gar ble jeg stoppet av politiet. Igjen. Forste gang var da jeg og Marcus ulovlig jogga rundt i lower park etter morket. I gar spilte cain og jeg ulovlig basketball pa the great school. Jeg sto og lo, mens cain oppforte seg mer voksent mens politifolka tok navna vare osv. Han ene hadde visst masse familie i Nord-Norge, og drev og la ut om hvor mange ganger han hadde vart pa besok der.
Som om ikke det var nok, ble vi stoppet av politiet igjen senere pa kvelden. Marcus, Cain og jeg hadde vart pa kino. Marcus skulle visst et eller annet sted etterpa. Sa det endte opp med at Cain matte kjore meg hjem. Samme politioffiser pulls us over. Det var det ene lyset pa bilen som ikke funka. "You guys again?" Var den smarte apningsreplikken hans.

2009

Takk til Liv Jorunn som gjor sitt beste for a prate bull nar jeg ringer henne og trenger a snakke. Takk til Hanna som fakitsk informerer meg om saker og ting. Takk til Anne-Sofie for a bare vare et herlig menneske, og som jeg endelig fikk snakka med igjen.

Dette har vart en lusen start pa det nye aret. Velkommen til helsika. Og na ma jeg snart opp og gjore lekser. Lekser jeg har utsatt i tre uker na. Fint at jeg er sant et systematisk menneske som klarer a skrive ned leskene sine. Eller vent litt, det var visst noen andre... Jeg aner ikke hva jeg ma gjore innen mandag.

I gar sa jeg pa guttenes basketballkamp. Ma si at skillsa deres troner hoyt over vare. Selv om de tapte med 14 poeng, la de faktisk ganske likt en stund.

Hadde den merkeligste drommen i natt. Inkluderte et veldig patrengende besok av hanna og jannike, som betsemte seg for a ta senga mi og spise maten min.

Og dette er kanskje et lite interessant fakta. I ar er siste ar de kan bruke sanne briller med to nuller i midten og 2 og et annet tall pa sidene, pa nyttersaften.

Syk og lei

Nar man vakner opp forste nyttarsdag med en dundrende hodepine og mageknip, far man jo definitivt sine tvil om at dette kommer til a bli et godt nytt ar.

Jeg la i senga til klokka halv fire i dag. Det var gorrende kjedelig, men hver gang jeg provde a lee pa hodet, foltes det ut som om det var en liten villmann der inne som dundra pa trommene sine. Resultatet ble at jeg la sa stille jeg kunne og kjeda livet av meg. Bedre blir det ikke nar jeg ma avlyse pa kino og loping, og en viss idiot ikke gidder a akseptere at jeg er syk og tror jeg lyver. Herlig. Nar tissetrangen endelig blir for stor, og jeg ruller ned fra senga, stritter alle muskler i kroppen i mot. Sa kommer altsa fugleskremselet ut av rommet og blir mott av hele familien i stua. Jeg gjorde mitt beste for a overhore dundringen i bakhuet og nektet a legge meg ned igjen. Siden har jeg vimsa rundt i huset og hatt heller lite a gjore.

Bedre ble heller ikke dagen min av at hver muskel i beina mine er stiv. Det gjor vondt a sette seg ned, reise seg, ga, lope, alt...
Jeg kom inn pa dataen, med store forhapninger om a bli muntra opp av Godt Nyttar mailer. I hvert fall en eller annen smakoselig beskjed pa facebook. Nada... Herlig, jeg foler meg virkelig satt pris pa.

Dette lover jo bra...
Godt nyttar alle sammen.

Utbrent

Jeg lurer pa om shopping kan vare dodelig. I gar bestemte verstmora mi seg for at vi skulle sta opp klokka fem for a kjore inn til Hillsboro og fa med oss de beste salga. Forst, for resten av landsdelen kom strommende. Slik gikk det til at vi humpa oss ut av lille Carlton klokka 5.20 am. Jeg satt i bilen og rista nesten av trotthet etter a ha sovet tre timer den natta.
Da vi kom frem, gikk det opp for oss at vi hadde anstrengt oss unodvendig. Pga snoen vare det kanskje tyve biler pa parkeringsplassen. Svarte. Likevel. Vi hadde det trivelig. (I hvert fall de tre forste timene) Vi spiste frokost pa Starbucks og alt. Klokka ett kom vi hjem igjen.
Senere pa dagen plukker Alesha og familien hennes meg opp. For vi drar opp til huset deres, tilbringer vi to timer i Mac. Mer shopping.
Etter tre timers sovn i natt igjen, dro vi inn til Washington Square. Et digert shoppingsenter. Det skal da ikke vare mate pa... Klokka halv fem i dag kom jeg vaklende inn dora og kollapsa pa sofaen. Utkjort av alt for mye shopping. Og hva sto egentlig pa planen for i morgen? En tur til Ross. Og pa tirsdag? Downtown Portland. Ikke snakk om. Jeg er ikke lagd av penger heller.
Na er planen a sove ut. Jeg kjenner jeg har vondt i magen fordi jeg er sa trott. Visste ikke engang at det gikk an.

Offentlig dilemma

Er ikke det mest irriterende du vet, a komme inn pa et offentlig toalett a tro at du er alene, men i det sekundet du laser dora bak deg, kommer hele menneskeheten inn og skaper ko? Sa nar du trodde du kunne tisse uhort og i fred, far du plutselig et utalmodig publikum utenfor dora. Og du foler presset oker, for de vet vel ikke at de kom stormende inn et nanosekund etter at du kom deg inn der. Hvis du ikke skyndter deg a bli ferdig, tror sikkert alle sammen at du sitter der med diare og andre ulumskheter og skylder pa deg, nar de trekker inn den alltid vonde lukta som horer til pa offentlige toaletter. Altsa blir du tvunget til a tisse sa fort og lydlost du kan og sa skyndte deg ut uten a se ut som om du skyndter deg.
Idk if i'm overthinking this, or if everyone's feeling the same way. Mest sansnynlig er det bare jeg som er messed up.

Bumpy

Hva gjor Terry Waibel nar han endelig far nok av at kona kjefter og kommenterer alt han gjor? Joda, nar gubben endelig har fatt nok av a vare toffelhelt, bestemmer han seg for a dra med den stakkars dattera og utvekslingsstudenter ned til Hillsboro for a joine et christmas party. Dette kan virke ganske greit, og en egentlig rimelig trivelig mate a fa et heller oppstanasi utbrudd pa. Det forandrer seg litt nar man ma leke popcorn i baksetet pa bilden fordi veiene er humpete av sno, og nar man opp til flere ganger kjenner bilen begynner a skli under seg. Den egentlig tre kvarter lange turen utvidet seg til en og en halv time, ettersom vi ikke kan ga over 20 miles/hLikevel, vi kom oss helberget dit. Vi har vart der i kanskje tre sekunder, for folk begynner a prakke mat pa oss. Det var visst ei koreansk jente der. Ogsa utvekslingsstudent. Sa goy, mener alle. De to ma da fa snakke. Joda, trivelig ho. Jeg kommer inn i ei stue og overhorer ved et uhell Terry snakke om meg. "Yeah she likes to be active. And..." Jeg snur rundt i dora og forsvinner for folk begynenr a glo, og jeg foler meg som en attraksjon i en dyrepark eller noe. "So do you have any snow in Norway? Or is this all new to you?" Jeg prover a ikke himle med oynene. Det er bare femte ganga denne kvelden jeg far dette sporsmalet. Har disse folka i det hele tatt sett pa et verdenskart? Sam og jeg gjorde den store feilen og sette oss ned i kjokkenet. Her ble vi fora som noen andre slaktegriser til vi endelig tok beina pa nakken og skyntet oss ut derfra. Resten av kvelden gikk til a holde en halveis samtale med en mann fra New York. Dette var samtalegangen var: Han stiller et sporsmal, jeg svarer, men for jeg far tid til a svare utfyllende, tar han over og utdyber hele livet sitt for meg. Dette mens min vertsfar og vertsfaren til ho herre koreanske har en lite skjult konkurranse om hvem som kan komme opp med de mest imponerende historiene om oss. "So I hear you do good in chemistry?" Var det forste jeg horte da jeg entret rommet. Videre legger han ut om hvordan jeg gikk ut og lop pa tross av snoen, mens han herre andre fyren blar opp med en historie om hvor fryktelig godt alle ser ut til a like den koreanske og om hvordan ho skal prove a ga pa college her til neste ar. ...Og folk lurer pa hvorfor jeg ikke liker familieselskap?

Christmas Eve

Hva gjor man nar man ikke har kabel-tv, det er to fot sno utenfor huset, alle du foler deg komfortabel med a ringe er enten snodd inne eller i familiemiddager rundt om i landet, og du er alene hjemme? Etter a ha snakket med familien min pa tlefonen og hort hva alle fikk til jul (og ogsa kjefta litt pa broren min for a sende meg julegave selv om jeg ikke sendte ham noe), bestemte jeg meg for a gi tven en sjanse. Her fikk jeg valget mellom a se pa nyhetene (dette endelose hysteriet om sno), se pa et eller annet program der folk vinner penger og biler og hopper rundt og er glade (min vertsmors favoritt, jeg har blitt tvunget til a se pa det siden snoen begynte a falle), et eller annet dommer-program (judge joe om jeg ikke husker helt galt) eller mer nyheter og varmeldinger. Etter a ha glodd ned ei smahissig dame prove a saksoke venninna for at de sloss i fylla, fikk jeg nok av alt som heter amerikansk tv og bladde gjennom filmene. "Santa Claus", "The Grinch", "Snow Day", "White Christmas". Bare titlene fikk meg til a gjespe. Tror ikke det, nei. Sa na har jeg tilbrakt litt tid med a geeke inne pa facebook, banne over at Alesha bor sa davelsk langt oppi heia og surmule over alt for lange reklamepauser pa tv. Jeg tenkte jeg kunne stjele den siste Twilight-boka fra Sam, men den hadde hun selvfolgelig tatt med pa jobb. Sa den utspekulerte planen min gikk i vasken. Kanskje jeg skulle prove a jogge i snoen igjen? Sann som i gar kveld. Funka egentlig ganske greit sa lenge jeg holdt meg midt i veien og sa opp for biler. Litt glatt kanskje. En mulighet er a ga ut med basketballen min og prove a ove litt. Hadde trengt det, men tanken pa a sta under halvtaket alene i snoen frister egentlig ikke. Kanskje senere nar jeg kan dra Terry med meg for a holde meg med selskap. Kanskje. Det var virkelig en nedtur a vakne opp klokka atte i dag, na som jeg har vart sa flink a sove til halv ti to dager pa rad. Klokka er ikke mer en elleve, og jeg har allerede vart gjennom alternativene mine to ganger. Ferie er oppskrytt. Jeg er virkelig ikke flink til dette "ta det med ro, slapp av, nyt ferien, samle opp krefter, sitte pa rassen og ikke gjore noen ting"-konseptet som sa mange ser ut til a trives med. I morgen skal vi apne presanger. Opptur. Vi skal ha skinke til middag i morgen. Ettersom jeg egentlig ikke liker skinke, kan jeg kanskje klare a ikke dytte i meg fire porsjoner, som jeg vanligvis gjor i jula. Det hadde vart en fin forandring. Men Sandy er for god til a lage mat, og jeg har morke mistanker om at hun kan fa til og med skinke til a bli godt. Na fikk jeg en lys ide. Jeg burde ringe miriam og onske henne god jul. Takk gud for at jeg kan ringe gratis til Verizon-kunder.

God jul alle sammen.