Trott?

Dette har vart en veldig rar dag.
Det hele begynte i gar kveld. Jeg kom hjem fra basketballkamp relativt tidlig. Halv ti ca. Kanskje litt senere. Som den fornuftige personen jeg er, bestemte jeg meg for a legge meg tidlig i steden for a pugge til sosiologiprove neste dag.
Hadde det bare vart sa vel...
Klokka tolv la jeg fremdeles lys vaken og stirra i taket. For a ha noe a tenke pa, planla jeg hva jeg skulle trene neste morgen. Slik kunne jeg unnga a vimse rundt uten noe spesielt mal mens alt er awkward med Logan og Marcus, som er de to eneste personene der. I gar plukka marucus meg opp klokka 6.50. Det han hadde glemt a fortelle meg, var at han ogsa plukka opp Hannah. Her trenger man kanskje litt bakgrunnsinformasjon. Hannah og jeg har et ufrivillig rart forhold fordi hun og cain just slo opp. Men hun lager all rarheten. Sa anyways... der sitter vi tre... Marcus gjor absolutt intet forsok pa a gjore situasjonen bedre med smaprat. Jeg leter febrilsk gjennom iPoden hans for a finne noe bra musikk. Alt jeg finner er gangster musikk. Konge. Sa jeg setter desperat pa en eller sang jeg vanligvis aldri ville hort pa.
Nar vi endelig er fremme, gar det opp for meg at jeg har vart for lat til a ga til mr H kontor og fa et styrkeprogram av ham. Sa jeg far improvisere. Improviseringa ble litt tafatt. Jeg og Logan... Jeg vet ikke hva slags forhold man kan si vi har. La oss bare si at jeg folte meg veldig rar som sto der i det gamle styrkerommet mens han og marcus gjorde sitt. Musikken var akkurat pa det volumet at det var akkurat mulig a prate uten a reise stemmen for mye. Hadde den bare vart litt hoyere, hadde det vart mindre PS-aktig.
I hvert fall. Jeg la der midt pa natta og tenkte ut hva jeg skulle gjore neste morgen. Ha en klar plan. Jeg tror jeg sovnet litt, for neste gang jeg sa pa klokka var den halv tre. Sa jeg sov kanskje i to og en halv time. Great. Jeg brukte de neste to timene pa a fundere pa om det virkelig var lurt a trene for skolen. Det var ganske tydelig at jeg ikke kom til a fa sove mer. Til slutt tok jeg en beslutning og sendte melding til marcus om at han ikke trengte a plukke meg opp. Selvfolgelig klarte jeg a vekke ham, men det er en annen historie.
Klokka seks bestemte jeg meg for at nok var nok. Jeg kravla ut av senga, tok en lang dusj og brukte mer enn normalt mye tid pa badet for a prove a fa det til a se ut som om jeg hadde sovet noe i natt.
Jeg tenkte ogsa at noe smertestillende kunne hjelpe. Terry fant frem noe jeg kunne ta. To forskjellige pakker. "SHould i take two?" Na mener jeg selvfolgelig to av hver. Nar han fant frem to, tok jeg det jo for gitt at han mente jeg trengte an av hver. "No, just one." Vel, det viser seg at man skal helst ikke blande disse to medisinene. Det er ikke farlig i sa sma mengder, men jeg er ikke en hyppig bruker av smertestillende. Sa det gar rett til hodet pa meg. Resultatet? Jeg sitter halvdopa og ekstremt fnisete gjennom hele kjemitimen. I matten gir det seg litt og jeg blir ekstremt trott.
Det har seg sa at jeg matte lope en mile i dag i fifth period. Jeg var klar over at dette kom ikke til a ga bra uten hjelp. Sa jeg tok med meg en red bull fra kjoleskapet. I slutten av lunsjpausen, styrter jeg den. Flott. Jeg sitter gjennom hele sosiologytesten og nesten skjelver fordi det gar rett til hodet i den trotte kroppen min.

Etter milen (gjorde det faktisk ikke sa darlig som jeg hadde trodd!) gikk vi opp til gymmen igjen for a bare leke rundt. Det er jo UMULIG a bli behandla menneskelig i den klassen. Say no more.

Heldigvis hadde vi ikke trening. Etter bade drugs og red bull var jeg ikke sikker pa om jeg hadde klart a finne pa noe nytt og lurt som kunne vekke meg igjen, sa det var egentlig bare flaks. Vi tok team pictures i stedenfor. Ikke fullt sa flaks.

Na sitter jeg hjemme og ser frem til a legge meg. Noe som kommer til a skje latterlig tidlig. Jeg satser pa halv ni.