Oppgaver?

Når jeg snakker med alle verdens andre utvekslingsstdenter jeg kjenner, forteller de meg alltid hvordan de må gjøre diverse ting i huset der de bor. Vaskedag på lørdager, osv. Jeg gjorde ingenting de to første månedene her. Jo, jeg ryddet opp det store kaoset jeg alltid klarer å lage på gulvet på rommet her. Og det var egentlig det.
For to dager siden, kom likevel vertsforeldrene mine og informerte meg om at de hadde funnet en oppgave for meg. Så nå tar jeg ut søpla. Jeg vet, jeg har det tøft her.
I dag lo jeg høyt i kjemitimen. For meg selv og ingen skjønte hvorfor. Spesielt ikke siden vi akkurat skulle ha en prøve. Jeg lo høyt pga nettopp denne prøven. For det første, lærer vi om atomets oppbygning og historien om hvordan fysikere osv fant ut av det gjennom århundrene. Jeg har bare lært om dette to ganger før i Norge. Likevel va r jeg litt nervøs, ettersom jeg hadde en kamp i går og ikke hadde orket å åpne en bok da jeg kom hjem. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Læreren åpner tien med å vise oss prøven vi skal ha på mandag. Og gi oss samtlig svar. Så er hun bekymret fordi hun ikke gikk gjennom noe grundig nok, og gir oss en liten jukselapp som dekker fem av de 50 spm vi fikk. Derfor lo jeg.
I går så jeg ikke varsity spille, men dro hjem med Sandy i stedenfor. Hun og Terry hadde kjørt til Banks for å se på kampen min. Jeg spilte kanskje verdens dårligste kamp, men jaja. Poenget mitt er at Sandy og jeg har verdens mest urkomiske bilturer. Etter å ha snakka crap og ledd v teite ting hele veienfra Banks til Yamhill, kommer vi på at jw hadde en hjemmekamp. Vi prøvde å se stillinga på the scoreboard, men var for langt unna. Vi endte opp med å kjøre flere runder rundt, til vi til slutt fant ut at vi ledet. Yeah. Etterpå tok vi en sightsing i nabolaget og freaka ut alle naboene mens vi prøvde å finne den best dekorerte halloweenhagen.
Da jeg kom hjem, skrev jeg en stil til US history. Bare at jeg fant på min egen oppgave. Smart... Mr McKinney er kul, så det går greit.
I historietimen i dag fikk Andia og jeg 100 % rett på pøven vår. Det var ganske mye bedre enn de fleste andre. Nice.
på slutten av timen ringte telefonen min. Jeg sendte mr McKinney et spørrende blikk, men før jeg kunne gjøre noe, hadde Basil tatt telefonen og begynte å snakke. Så la han på. What the ?! Det var Hanna, sier han. "Jaha, hvorfor la du på?" "She told you to call her" Men det funka ikke. Så jeg setter kursen for neste klasse og i det jeg setter meg ned ved pulten min, ringer det igjen. Hanna! Etter en kort samtale, der Bobba gjorde sitt beste for å distrahere meg med å rope ting som "You're in America now! Speek ENGLISH!" ble jeg nødt til å ringe på. Kanskje likegodt, ettersom Hanna ringte fra mobilen sin, og sikkert hadde fått tidenes høyeste telefonregning hvis vi hadde snakket stort lenger.