Camping og krike

Fikk blomster av familien.



Jeg satt på krikebenken i dag etter å ha sovet i maks to timer i natt. Det var ikke en festlig opplevelse når presten snakket i vei i en preken som sp ut til å skulle strekke seg u i evigheten. I nesten tre kvarter varte prekenen. I tillegg skulle vi synge og be og forbarme oss over hverandre og informere hele kirka hva det nyeste nytt var.




Hvorforjeg sov to timer? Jeg var på en spontan campingtur uti hutti. Ikke med telt og ikke med campingvogn. Men med sovepose, og vi sov på steinbelagt grunn. Masse vittige mennesker og lite søvn.

Lang historie...

I kirka møter jeg alle vennene til familien. Og jeg har absolutt ikke kontroll på hvem som er hvem. Jeg møter folk igjen, og de legger inn henvendelser til tidligere små samtaler i våre ny samtaler og jeg står der som et sprøsmålstegn og skjønner egentlig ikke hva de snakker om. Derfor nikker jeg og ler litt.



Annenhvert gammelt menneske her har visst røtter i Norge eller skandinavia. Jeg bare aner ikke hvem. Noen skulle tatt bilder av uttrykket mitt da en gammel mann overrasket meg totalt i dag og sa "Takk for sist" på amerikansknorsk. Jeg kan lett innrømme at jeg ikke skjønte noen verdens ting. En annen inviterte meg med hjem til seg for å se på bilder av oslo for 50 år siden. Vet ikke helt om jeg er interressert.



Jeg må innrømme at selv om jeg satt og ønsket meg ut av kirka i dag, var prekenen faktisk ganske interresant å høre på. Presten vår er ganske kul.



I dag vil jeg se på film og sove. Og det er egentlig alt jeg vil. Men føler litt press for å gå ut å være sosial. Har ennå ikke bestemt meg om jeg vil gi etter for presset eller stå op og si mine egne meninger. Har lovet å se på ol avslutningssermonien i kveld. Så får vi se hva det blir til før det.