Sol

I dag var en blandet dag. Jeg våkna opp, og var sikker på at dagen kom til å bli utrolig. Det var ikke en sky og skimte på himmelen, og jeg var ikke engang trøtt. I hvert fall ikke for en mandag. Så ble jeg litt usikker da jeg ikke fikk noenting til å funke i morges. Men jeg kom meg på skolen. Vi hadde aerobics class ute i dag. Deilig. Løp 2 miles sakte, Tianna og jeg hadde en god samtale hele veien. Resten av skoledagen var bra. Det var 27 grader ute i dag. Fantastisk! Siden sola sjeldent skinner i Oregon, prøver alle å nyte de få solstrålene som finner veien hit. Vi hadde flere klasser ute fordi lærerene ikke ville sitte inne når det for en gangs skyld ikke regnet utenfor. Friidrettstreninga var hard, og jeg har en lei vane at ansiktet mitt får en tomatrødaktig farge. Ikke spesielt attraktivt. Det var en baseball kamp i dag, og jeg prøvde å følge meg. Etterpå tenkte jeg det ville være smart å prøve å bli brun, så Emily og jeg gikk en til Mac for å ta sol. Funka ikke så veldig bra. Halveis solbrent, halveis fremdeles hvit. I morgen har jeg egentlig en prøve med en masse jeg ikke vet, men jeg og Sam drar inn til Washington Square, så jeg tar det med ro. Håper bare mamma har putta noen penger inn på kontoen min.

Jeg hadde helt glemt hvor glad jeg var i sommeren. Gleder meg til sommer på sørlandet når jeg kommer hjem.

Tidligere i år med Ryanns dune buggy. So much fun!

Fredag

Black light dance i går var ubeskrivelig bra. Hadde aldri trodd det kom til å bli så bra. I går var en god dag. Skole. Track practice var hard, men ikke så hard at jeg døde. Etterpå hjalp jeg til med å dekorere the freshamen hall til dansen. Maggie, Esther, Talia, Ryann, Elle og jeg klippa ut stjerner, spiraler og diverse andre former i neonfarger og hengte opp på veggene. Vi hengte også opp toalettpapir som lyste opp i the black lights. Ryann og jeg møtte opp med Alice i Ryanns hus. Pizzaparty. Da vi kjørte tilbake til skolen, bestemte vi oss for at vi ikke hadde så veldig lyst til å betale for å komme inn. Kort sagt: Vi sneik oss inn, gikk opp til the senior hall, tok heisen ned til the freshmen hall, sneik oss inn på doen og venta der til folk begynte å komme. John Pierce var dj. Dansen var i ei gang. (Ny idè fra asb folka). Det var masse folk, og til tider var det vanskelig å bevege seg.

I dag skinner sola.



"If what you did yesterday looks good today, you haven`t done enough today."

Februar

Ok. Jeg kan innrømme at blogging ikke har vært førsteprioritet i det siste. Likevel. Bestemte meg for å gjøre en innsats. I det siste har livet gått noen lunde normalt. Med ulovlige bål i lower park, AJ og jeg etterlot Adam for å bli drept av den gale bonden (han overlvde, så vi slapp dårlig samvittighet), basketballkamper, vanskelig calculus, gikk til en prof ice hockey game, og jeg vet ikke. To uker igjen av trimesteret. Gleder meg. Vant bump i basketball klassen en dag. Årets og livets høydepunkt. Crush på Ryler. Greaaat. Not. Anyway... Hanna kommer på torsdag. Begynner på track i morgen. Litt småhjemmelengsel denne helga. På en rar "jeg vil ikke gå hjem, men jeg skulle ønske hjem kunne komme hit" måte.

Babysitting... yey

Trott?

Dette har vart en veldig rar dag.
Det hele begynte i gar kveld. Jeg kom hjem fra basketballkamp relativt tidlig. Halv ti ca. Kanskje litt senere. Som den fornuftige personen jeg er, bestemte jeg meg for a legge meg tidlig i steden for a pugge til sosiologiprove neste dag.
Hadde det bare vart sa vel...
Klokka tolv la jeg fremdeles lys vaken og stirra i taket. For a ha noe a tenke pa, planla jeg hva jeg skulle trene neste morgen. Slik kunne jeg unnga a vimse rundt uten noe spesielt mal mens alt er awkward med Logan og Marcus, som er de to eneste personene der. I gar plukka marucus meg opp klokka 6.50. Det han hadde glemt a fortelle meg, var at han ogsa plukka opp Hannah. Her trenger man kanskje litt bakgrunnsinformasjon. Hannah og jeg har et ufrivillig rart forhold fordi hun og cain just slo opp. Men hun lager all rarheten. Sa anyways... der sitter vi tre... Marcus gjor absolutt intet forsok pa a gjore situasjonen bedre med smaprat. Jeg leter febrilsk gjennom iPoden hans for a finne noe bra musikk. Alt jeg finner er gangster musikk. Konge. Sa jeg setter desperat pa en eller sang jeg vanligvis aldri ville hort pa.
Nar vi endelig er fremme, gar det opp for meg at jeg har vart for lat til a ga til mr H kontor og fa et styrkeprogram av ham. Sa jeg far improvisere. Improviseringa ble litt tafatt. Jeg og Logan... Jeg vet ikke hva slags forhold man kan si vi har. La oss bare si at jeg folte meg veldig rar som sto der i det gamle styrkerommet mens han og marcus gjorde sitt. Musikken var akkurat pa det volumet at det var akkurat mulig a prate uten a reise stemmen for mye. Hadde den bare vart litt hoyere, hadde det vart mindre PS-aktig.
I hvert fall. Jeg la der midt pa natta og tenkte ut hva jeg skulle gjore neste morgen. Ha en klar plan. Jeg tror jeg sovnet litt, for neste gang jeg sa pa klokka var den halv tre. Sa jeg sov kanskje i to og en halv time. Great. Jeg brukte de neste to timene pa a fundere pa om det virkelig var lurt a trene for skolen. Det var ganske tydelig at jeg ikke kom til a fa sove mer. Til slutt tok jeg en beslutning og sendte melding til marcus om at han ikke trengte a plukke meg opp. Selvfolgelig klarte jeg a vekke ham, men det er en annen historie.
Klokka seks bestemte jeg meg for at nok var nok. Jeg kravla ut av senga, tok en lang dusj og brukte mer enn normalt mye tid pa badet for a prove a fa det til a se ut som om jeg hadde sovet noe i natt.
Jeg tenkte ogsa at noe smertestillende kunne hjelpe. Terry fant frem noe jeg kunne ta. To forskjellige pakker. "SHould i take two?" Na mener jeg selvfolgelig to av hver. Nar han fant frem to, tok jeg det jo for gitt at han mente jeg trengte an av hver. "No, just one." Vel, det viser seg at man skal helst ikke blande disse to medisinene. Det er ikke farlig i sa sma mengder, men jeg er ikke en hyppig bruker av smertestillende. Sa det gar rett til hodet pa meg. Resultatet? Jeg sitter halvdopa og ekstremt fnisete gjennom hele kjemitimen. I matten gir det seg litt og jeg blir ekstremt trott.
Det har seg sa at jeg matte lope en mile i dag i fifth period. Jeg var klar over at dette kom ikke til a ga bra uten hjelp. Sa jeg tok med meg en red bull fra kjoleskapet. I slutten av lunsjpausen, styrter jeg den. Flott. Jeg sitter gjennom hele sosiologytesten og nesten skjelver fordi det gar rett til hodet i den trotte kroppen min.

Etter milen (gjorde det faktisk ikke sa darlig som jeg hadde trodd!) gikk vi opp til gymmen igjen for a bare leke rundt. Det er jo UMULIG a bli behandla menneskelig i den klassen. Say no more.

Heldigvis hadde vi ikke trening. Etter bade drugs og red bull var jeg ikke sikker pa om jeg hadde klart a finne pa noe nytt og lurt som kunne vekke meg igjen, sa det var egentlig bare flaks. Vi tok team pictures i stedenfor. Ikke fullt sa flaks.

Na sitter jeg hjemme og ser frem til a legge meg. Noe som kommer til a skje latterlig tidlig. Jeg satser pa halv ni.

Carlton

Du vet du bor i en liten by nar...

- Du er garantert a mote i hvert fall en person du kjenner i butikken.
- Den eneste butikken i byen er pa storrelse med en gjennomsnittlig narvesen kiosk.
- Du ma benytte deg av bilen for a komme deg til et fornuftig sted.
- Du tilbringer mesteparten av kveldene dine forran TVen.
- Kirka er fkatisk et vitkig motested.
- Du ser ut av vinduet nar en bil kommer kjorende, og du kjenner mest sansynlig personen inni den.
- Du ma jogge flere ganger rundt byen for a faktisk fole at du har beveget deg.
- Skolen din er i nabobyen.
- Halve skolen din er i slekt.
- Du er pa fornavn med politikonstablene.
- Alle de som ikke er i slekt pa skolen din, har hatt noe pa gang i fortida.
- Du moter lareren din i kirka.
- Politiet vet hvem du er. (Cain! Are you the guy who's playing soccer?")
- Lareren din har hele familien sin pa skolen. (Kremt, the McKinney's)
- Kanskje en tiendedel blir boende i byen etter graduation. (hvis jeg ikke overdriver na, kanskje det er narmere en tyvendedel)
- De fleste vet alt om alle.
-Du er pa fornavn med presten og gar faktisk over til ham for a spille kort.


... og lista bare fortsetter og fortsetter.

En dag pa YC

"Aren't you supposed to get up now?" Det tok meg ca tre sekunder for jeg sto og svaia av trotthet pa gulvet. Uten a sjekke klokka, ivsste jeg at jeg burde skyndte rava av meg for a komme til skolen. Tyve minutter senere satt jeg i bilen med mitt vanlige lass av skolesaker, mat og treningstoy i fanget. Jeg skjonner ikke hvordan folk far pakka dette ned i en sekk, mens jeg bruker bade en sekk og en bag, og har enda ting til overs.
Sa jeg fikk sneket meg inn til kjemiklassen min to minutter for klokka ringte. Halveis uti timen, kommer et av dagens mange hoydepunkter. Ms Land slar ut med hendene og fastlslar hoyt: Energy does not disappear!Akkurat i det hun sier dette, gar strommen. Flott timing der. Senere i timen kan vi velge om vi vil ta proven i dag eller senere. Snakk om streng struktur pa klassen. Pa slutten, selv om alle gjor sitt beste for a ikke minne henne pa at det er fredag, spretter hun opp. Mens alle himler med oynene (untatt Britney Olson saklart) danser hun i ring mens hun synger "Im so glad it's friday, im so glad its friday" i et hoy og veldig irriterende tonefall. Sa kommer frokosten.
YC har en ting om at alle skal fa sjansen til a spise en god frokost. Derfor serverer de ting som veldig usunn sukker frokostblanding, osv til frokost hver dag. Og folk lurer pa hvorfor amerikanerne er over gjennomsnittet feite?
Sa flykter vi op til calculus. Snakk om a ga fra asken til ilden. Antiderivatives and integrals og jeg vet ikke hva. Klassen er forbausende stille fordi logan ikke er der til a suck up med lareren. Derfor kommer vi oss gjennom pensum overraskende fort og resten av timen (som er beregnet pa a gjore leksa) gar til a snakke dritt.
Jeg hater forensics. Mr Karns odelegger en klassen som kunne vart veldig kul. Timen i dag gikk til a se pa film, sa det kunne vel helt arlig vart verre.
Lunsj er det vanlige kaoset. Jeg og alesha er pa pause-stadiumet. Lang historie. Men sa spiste vi sammen likevel. Etterpa matte jeg lete gjennom hele skolen for a finne megan durfy fordi jeg hadde teppet hennes. Teppet som redda livet mitt pa bussturen til astoria.
Felix og jeg rocker virkelig sosiologiklassen var. No doubt.
Ellers var basketballen alltid en opplevelse. Jeg sneik meg unna noen tekniske greier med a late som om de trengte overdrevent mye hjelp med a henge opp et banner med "Home of the tigers"
Sa kommer AJ og kaller meg bossy da jeg kommanderte ham ned fra the pledgers for a kaste free throws. Sa na sitter jeg og lurer pa om han provde a vare morsom eller om han var sarkastisk.
Etterpa var trening. Etter trening fikk jeg coach H til a sette opp et program for meg sa jeg kan gjore meg klar til track. Jeg har altsa godt med pa a komme en time tidlig pa skolen for a lofte vekter og trene. Det ma jo vare noe galt med meg! Sta som jeg er, klatra jeg ogsa opp pa en stige og retta pa navnet mitt som de hadde klart a feilstave pa fire forskjellige mater. Gratulerer med den.
Jeg matte tvinge meg gjennom et middels kjedelig famileselskap for sam og jeg dro for a se varsity spille tillamook. Tillamook og YC er store fiender. Klart jeg ikke kunne miste denne kampen. Sa med maling i fjeset og Adams tigers-genser ble kampen en god opplevelse. Selv om laget vart spilte darlig, vant vi.
Pa vei hjem kom enda et lite eventyr. Vi kjore kom hjem. Men hun var for lat til a ga til bilen, sa vi kjorte de kanskje femti metrene for a plukke ho opp utenfor gymmen. Ho hadde visst sagt shut gun, og forlangte a sitte i forsetet. Selvfolgelig gjorde vi begge en stor scene ut av at ingen ville gi opp forsetet. Rett for jeg flytta meg bak av ren irritasjon, rygger noen inn i oss. Ops... I folge sam var det visst noen merker der, men jeg var for lat til a sjekke. Sa kim og jeg forsetter og smakrangle litt mens vi forlater skolen. Halveis hjem for sam nok og skriker "Shut up!" Total stillhet... Sa kommer politiet og far oss til a pull over. The head lights virka ikke. Dette er tredje gang jeg blir stoppa av politiet pa to maneder. Sa, dum som jeg er begynner jeg a le med en gang politikonstabelen gar til bilen sin for a sjekke informasjonen sam gav ham. Ikke mitt smarteste trekk. Sam ble dritsur fordi ho trodde jeg lo av henne. Men vi er friends igjen na, sa det gar greit.

Noen ganger...

Noen ganger skulle jeg onske jeg var et av disse supereffektive menneskene. En av den typen som har julegavene klare for forste desember, og faktisk far sendt av garde det som sendes skal i tide. Den typen menneske som heller blir ferdig med alt for a sa slove, i stedenfor a slove forst og sa stresse livet av seg etterpa. Som prioriterer det nodvendige ovenfor det ikke like nodvendige.
Det sier litt nar vi er flere dager ut i januar, og alle har ikke fatt julegaver fra meg enda. Jeg presterte en glatt hvit logn til Emily i dag om den fine hjemmelagde julegaven hennes som visstnokbare ligger hjemme og venter. Na ma jeg bare finne ut hva jeg skal lage. Great.
Mer ekstremt blir det kanskje nar man skriver postkort som om de skulle vart skrevet ei uke senere, ganske enkelt fordi man vet man ikke kommer til a fa sendt dem av garde for. Det er begrensa hvor mange ganger man kan bruke "Pakka ble sendt tilbake"-unskyldningen uten at folk begynner a fatte mistanke.
Jeg satt oppe i gar kveld og ante ikke hva jeg matte gjore for i dag, pga kontinuerlige utsettelser. Endte opp med a gjore alt jeg ikke trengte a gjore.

Derfor har jeg besluttet a bli et listemenneske. Jeg skal skrive lister pa alt. Speseilt "Hva ma jeg gjore?" lister.